Symfoni nr. 2 i Ess-dur - For Orgel og Messingblåsere (Partitur)
Vanskelighetsgrad: 4
Instrument: Orgel, Messinginstrumenter
BESKRIVELSE
Elfrida Andrée (1841-1929) fikk sin grunnleggende musikkundervisning i Visby på Gotland før hun 14 år gammel begynte hos lærer i Stockholm. I 1857 tok hun organisteksamen som privatist, men måtte vente til 1861 før en lovendring tillot en kvinne å inneha en organisttjeneste. Denne ventetiden benyttet hun bl.a. til komposisjonsstudier.
Fra 1861 var hun organist i den finske menigheten i Stockholm och året etterpå også i den franske reformerte kirke. På grunn av usikkerheten som kvinnelig organist utdannet Elfrida Andrée seg også som telegrafist, og stilte også her som Sveriges første kvinnelige. I 1867, 26 år gammel ble hun ansatt som domorganist i Göteborg. Denne stillingen hadde hun til sin død. Her ble hun en enorm drivkraft i musikklivet, som konsertarrangør, som utøver og som komponist.
Hennes produksjon omfatter bl.a. to orgelsymfonier, tre overtyrer, to styrkekvartetter, to klavertrioer, en strykekvartett, to sonater for fi olin og klaver, to orgelsymfonier, klaversonate, korverker og en rekke romanser.
Hennes musikk bikker av og til over i det søte og salongmessige som hørte til tidens smak, men hennes lærar Norman mente at 'Väl är ej allt som förkunnas af öfverraskande nyhet eller slående inspiration, och förebilderna, Mendelsohn och Gade, skina utan svårighet igenom'.
Foreliggende utgave av Elfrida Andrées orgelsymfoni nr. 2 er gjort mulig ved tillatelse fra Statens musiksamlingar - Musikalska akademiens bibliotek i Stockholm, 220889, som eier originalmanuskriptet.
Verket er fra Elfrida Andrées hånd en omarbeidelse av sonate nr. 2 for fiolin og klaver, og ble premiert ved en internasjonal komposisjonskonkurranse i Bruxelles i 1894. I denne utgaven er Elfrida Andrées notasjon fulgt nesten helt ut, bare tydelige utslag av arbeidstempoet er rettet opp, som i Finalen: Andantino i blåserne og Andante i orgelet er utjevnet til Andante.
Blåsestemmene er tilpasset dagens messingensembler.
Hamar, mai 1990
Bjarne Volle
