Puttin' On The Ritz, Irving Berlin arr Howard Snell. Brass Band
Tilgjengelighet: Bestillingsvare
PUTTINON THE RITZ
COMPOSER: IRVING BERLIN
ARRANGER: HOVARD SNELL
The original wind up gramophone joke, in a fast charleston arrangement - duration 2.29
The finale to 'An Irving Berlin Suite' tears up the carpet in full frantic flapper style. Except that the gramophone winds down and needs an urgent manual rewind, before a final glitch appears in the form of a stuck needle. If it is not one thing it is another!
«Puttin on the Ritz» er en amerikansk sang, skrevet og publisert i 1929 av Irving Berlin, som ble introdusert av Harry Richman i filmmusikalen Puttin on the Ritz (1930). Tittelen er hentet fra slanguttrykket «putting on the Ritz» som betyr å kle seg elegant. Uttrykket var inspirert av det luksuriøse Ritz Hotel. Ifølge Alec Wilder, i sin studie av amerikanske populærsanger, er det rytmiske mønsteret i «Puttin' on the Ritz» det mest komplekse og provokative han hadde støtt på. Den opprinnelige versjonen av Berlins sang inneholder referanse til det da populære innfallet hos fattige, men prangende kledte Harlem-beboere, som paraderte opp og ned Lennox Avenue.
