Kunsten å fly - En musikers guide i improvisasjon - David Cocron

Vi har valgt å la harmonikken være utgangspunktet for improvisasjonen. Det vil si at den rekkefølge av akkorder eller harmonier (akkordprogresjoner) som akkompagnerer melodien gir oss de faste holdepunkter som gjør at vi med tiden kan sveve fritt omkring og samtidig føle at vi har bakkekontakt. For å kunne improvisere over en akkordprogresjon er det viktig med litt harmonilære. Som oftest er det gitaristene og pianistene som føler seg komfortable med besifringer mens blåsere og musikere som er mest vant til å spille melodien blir skrekkslagne når de konfronteres med gitarnoter.

Hvordan kurset er lagt opp
Boka er todelt. Del I omhandler diatonisk harmonikk. Her er alle akkorder hentet fra de syv forskjellige tonene i hovedtoneartens skala. l C-dur, for eksempel, består en diatonisk progresjon av akkorder som er bygd på de syv forskjellige tonene i C-dur skalaen: c, d, e, f, g, a og h. I musikk med diatonisk harmonikk holder vi oss innenfor familien - ingen naboer eller gamle venner får lov til å være med i selskapet. Selv om vi begrenser oss på denne måten, kan sammenkomsten allikevel være hyggelig. I Del II begynner vi vår presentasjon av kromatisk harmonikk. Krysser og b-er får fritt spillerom og mulighetene blir nærmest endeløse.
Alle teorieksemplene er i C-dur fordi denne tonearten er den beste for å forklare og illustrere: Den har ingen fortegn som til å begynne med kan forvirre en utrenet noteleser, og de som kjenner pianotastaturet vet at C-dur skalaen kun omfatter de hvite tangentene på pianoet.

Når vi snakker om enkelttoner, bruker vi små bokstaver (c, d, e), mens akkordsymboler og tonearter vises med store (C, Gmaj7, D-dur, etc). Vi har forsøkt å plassere teoretiske forklaringer og eksempler på venstresidene i boka mens spilleøvelsene finner du på høyresidene. Av og til blir dette mønsteret brutt av Lester Parker og hans venner, men vi håper at de gir deg en kjærkommen pust i bakken. Om CD-en
CD-en er et viktig element i dette kurset. Den skal gi deg akkompagnementet, den skal gjøre det morsommere for deg å spille og den skal trene ørene dine til å oppfatte intervaller, akkorder og akkordprogresjoner. Den skal også trene deg til å finne igjen tråden når du kommer ut av det. CD-en stopper nemlig aldri for å vente mens du tenker deg om!

Det er naturligvis ikke meningen at CD-en skal erstatte samspill med likesinnede musikanter, for ingen ting er vel morsommere enn det. Men inntil du finner en slik samspillgruppe kan CD-akkompagnementene være en god erstatning. Og CD -en har jo den fordel at den aldri blir lei av å gjenta seg selv.

Du kjenner sikkert til hvordan ditt eget instrument er stemt. Dersom det er et C-instrument (piano, bass, gitar, fløyte, etc.), benytter du boka slik den foreligger. Dersom du spiller et Bb-instrument (f.eks.trompet), eller et Eb-instrument (f.eks. altsaksofon), benytter du vedlegget hver gang du kommer til en øvelse som skal utføres sammen med CD-en. Du ser symbolet og numrene for spilleøvelsene på høyresidene, og dermed er det bare å være på utkikk etter tilsvarende i Bb-/Eb-heftet.

Med jevne mellomrom har vi plassert DIN TUR-øvelser. Disse gir deg muligheten til å kontrollere for deg selv at du behersker det teoretiske eller praktiske emnet som er forklart like foran. Og da er det vel egentlig ikke så mye mer å prate om.

La oss heller sette i gang.