KARNEVAL I PARIS
Johan Svendsen (1840-1911) komponerte «Karneval i Paris» i 1872, inspirert av energien og livligheten i de parisiske karnevalsfeiringene. Stykket viser en rekke stemninger og orkesterfarger, fra jubel og lekne partier til mer lyriske og elegante passasjer.
Det er et er et livlig og fargerikt verk som gjenspeiler Svendsens dyktighet i orkestrering og hans evne til å fange levende, festlige atmosfærer i musikken.
I «Karneval i Paris» møtes hans nordiske musikalske røtter og de kosmopolitiske påvirkningene han opplevde mens han bodde og arbeidet i store europeiske byer. Verket har blitt et av Svendsens mest populære, og spilles ofte i konsertsaler og på festivaler.
Om mine transkripsjoner for korps
Helt siden jeg som 8-9 åring begynte å spille klarinett i «Blåveisene» i min hjemby Gjøvik, har det å spille transkripsjoner av orkestermusikk vært en naturlig del av repertoaret. I regionkorps, Norges Nasjonale ungdomskorps og i de 10 årene jeg var militærmusiker spilte jeg mange slike transkripsjoner.
I disse transkripsjonene var det gjerne håndskrevne stemmer, mesterlig utført av kolleger i en tid da noteskrivingsprogram ikke eksisterte. Likeledes var det ofte mangelfulle partiturer, gjerne solo-klarinett og direksjon i Bb.
Transkripsjonene inneholdt også feks. Kornett i Eb, flere tenorhornstemmer, men ikke saksofoner. Noe som gjorde de mindre egnet for moderne korps.
Fremveksten av mange dyktig korps, og et stadig større krav til partitur og tilgjengelighet, gjorde at jeg tenkte at noen må ta vare på denne tradisjonen. Så grunnen til at jeg har transkribert disse verkene, er for at du skal kunne spille eller dirigere et repertoar som jeg mener har en naturlig plass i den norske korpstradisjonen. Dette er bidrag for å bevare noen de unike verkene i norsk musikklitteratur.
Å lage en transkripsjon er et omfattende arbeid. Og jeg tror partituret på «Karneval i Paris» er et av de mest kompliserte jeg har begitt meg utpå.
Det å legge inn hele orkesterpartituret i et noteskrivingsprogram er første del av prosessen. Det tar mye tid og er et møysommelig arbeid. Neste oppgave er å sjekke flere utgivelser for å se om det forekommer forskjeller. Det er ofte feil i orkestermaterialet, noe som kan resultere i nye feil i transkripsjonen.
Deretter hører jeg på mange forskjellige innspillinger med partituret foran meg, for å høre på hva de forskjellige dirigentene har lagt vekt på mht balanse og klang. Og etterhvert begynner jeg å notere inn passasjer jeg tror vil fungere for korps. Det som har vært en særlig utfordring i dette stykket, er at treblås og strykere opererer i det samme registeret. I originalen blir den klanglige forskjellen mellom stryk og blås det som tydeliggjør de individuelle musikalske linjene. I transkripsjonen har jeg prøvd å løse dette med å separere linjene, ved feks oktaveringer, og å framheve linjene uten at andre aspekter blir skadelidende. Jeg har også brukt endel melodisk slagverk for å få en større klanglig palett å jobbe med. Det er også uendelig mange avgjørelser som må tas for å lage et produkt som forhåpentligvis vil gjøre at nye generasjoner korpsmusikere vil få muligheten til å spille dette repertoaret.
- Stig Nordhagen -
CARNIVAL IN PARIS
Johan Svendsen (1840-1911) composed "Carnival in Paris" in 1872, inspired by the energy and vibrancy of the Parisian carnival celebrations. The piece showcases a variety of moods and orchestral colours, ranging from jubilant and playful sections to more lyrical and elegant passages. It is a lively and colourful work that reflects Svendsen's skill in orchestration and his ability to capture vivid, festive atmospheres in music.
In "Carnival in Paris", his Nordic musical roots meet the cosmopolitan influences he encountered while living and working in major European cities. The work has become one of Svendsen's most popular and is frequently performed in concert halls and festivals.
About My Transcriptions for Wind Bands
Ever since I started playing the clarinet at 8 or 9 years old in the school band "Blåveisene" in my hometown of Gjøvik, playing transcriptions of orchestral music has been a natural part of the repertoire. In regional bands, Norway's National Youth Band, and during my 10 years in a Military band, I played many such transcriptions.
These transcriptions often included handwritten parts, masterfully crafted by colleagues in a time when music notation software didn't exist. Similarly, the scores were often incomplete, typically featuring just a solo clarinet part and condensed score in Bb. The transcriptions also contained parts for instruments like the Eb cornet and multiple tenor horns, but no saxophones, which made them less suitable for modern wind bands.
The rise of many skilled Concert Bands and the increasing demands for scores and accessibility made me realize that someone needed to preserve this tradition. The reason I've transcribed these works is to ensure that you can play or conduct a repertoire that I believe has a rightful place in Norwegian Wind Band tradition. These transcriptions are my contribution to preserving some of the unique works in Norwegian music literature.
Creating a transcription is a complex task, and I believe the score of Carnival in Paris is one of the most intricate I've undertaken. The first part of the process involves entering the entire orchestral score into music notation software. This is time-consuming and requires meticulous work. The next step is to check several editions to see if there are any discrepancies. Mistakes are often found in orchestral material, which can lead to further errors in the transcription.
After that, I listen to many different recordings while following along with the score, paying attention to how different conductors emphasize balance and timbre. Gradually, I begin to note down passages I believe will work well for wind bands. One particular challenge in this piece is that the woodwinds and strings operate in the same register. In the original, the tonal difference between the strings and winds helps to clarify the individual musical lines. In the transcription, I?ve tried to address this by separating the lines, for example through octave adjustments, and highlighting them without compromising other aspects. I've also used some mallet percussion to broaden the tonal palette. There are countless decisions to be made to create a product that will hopefully allow future generations of wind band musicians to play this repertoire.
