Jonas nesten skolegutt, Hogne Moe. Sangtekster og Piano

Jonas er seks og et halvt år, nesten sju. Jonas går i barnehagen, men snart blir han skolegutt. Gleder meg-gruer meg-gleder meg, tenker Jonas.

Familien til Jonas skal være på ferie i hele sommer. Men sommerferien i år er annerledes. Krabbene ser like ut, sjøen er like salt, - men siste kvelden før Jonas skal hjem til huset, merker han hva det er: Første dag i første klasse - Jonas skal begynne på skolen, helt på ordentlig!

I Jonas skolegutt er vi sammen med Jonas fra slutten av sommerferien fram til jul. Vi møter han, apen Alfred og alle klassekameratene i situasjoner hvor mange barn kan kjenne seg igjen: første skoledag, klassebildet med tannløse smil, og stoltheten når bokstaver blir ord og 2+2 virkelig er 4! Apen Alfred lurer seg med i sekken til Jonas mer enn en gang. Men på skuespillet må Alfred finne seg i å sitte på fanget til mamma, for det går ikke an å ha aper i juleneket.

Boka er gjennomillustrert av Werner Grossmann. Sangtekster og noter går inn som en del av historien. Sangene finnes også på online (spotify, wimp m.fl) som er fin å bruke sammen med boka.

Hogne Moe er fysioterapeut og har arbeidet med barn i mange sammenhenger. 


Innhold sanger/CD:
Ferievise
Glade aper på skolen
Første dag i første klasse
Hvem er det som banker
ABC
Friminutt - tåler tåler-ikke
Hopp og sprett
Sladrehank
Skulle ønske jeg hadde.....
Støvsugerslangen
Nå nærmer det seg jul
Dompapen i juleneket
Del varmen

Til de voksne
På samme måte som forgjengeren Jonas i jungelen er sangene og historiene i Jonas neste skolegutt laget for å brukes. Gjennom Hogne Moes praksis som fysioterapeut har han fått økende forståelse for den betydning barnas kroppsopplevelse har. Et positivt selvbilde er et viktig utgangspunkt for å møte verden, og en positiv opplevelse av egen kropp er en av hjørnesteinene i barnas selvbilde. Ser vi på den motoriske utviklingen, viser det seg at barnets energi de to første leveår bokstavelig talt går med til å gripe verden. først når barnet har tilfredsstilt sin motoriske nysgjerrighet, kan det begynne å begripe verden. Forut for utvikling av språk og forståelse ligger et fundament av bevegelseserfaring. Barn som av en eller annen grunn ikke får dette fundamentet, vil lett kunne komme inn i en ond sirkel og falle utenfor både sosialt og faglig.Mens 5-6 års-alderen for de fleste barn er en periode der verden erobres og beherskes i større grad enn tidligere, er det ofte litt tilbakegang i 6-7 års alderen. Dette henger sammen med at ben og armer vokser relativt mer enn kroppen for øvrig, og barn kan få problemer med å utføre ting som var en selvfølge for bare noen måneder siden. Utviklingsperioden faller for mange sammen med skolestart, som i tillegg stiller nye krav om teoretisk læring. Det blir derfor ekstra viktig å bruke tid på bevegelseslek, slik at barna ikke mister sine motoriske ferdigheter i denne utviklingsfasen.Gymtimene bør være timer der kropssfantasien får slippe til. allerede førsteklassingene er blitt så store at sjenanse og hemninger i stor grad påvirker bevegelser og kroppsspråk. Ved å spille på fantasien åpnes dører som gir alle en mulighet til å delta ut fra egne forutsetninger. Dynamikk og rytme er viktige elementer i bevegelseslek, "lett som en mus, tung som en elefant. Rask som en tiger, treg som en skilpadde." Ved å jobbe bevisst med disse elementene vil barna kunne hjelpes til å utvikle sin kroppsbevissthet.Jonas nesten skolegutt gir innspill i forhold til barnas forskjellige utgangspunkt ved skolestart. Jonas har astma, han er avhengig av medisiner og kan ikke kaste seg ut i enhver aktivitet. For astmatikere er gymtimen ofte en plage, men denne kan reduseres vesentlig ved at læreren og medelevene skjønner astmatikernes muligheter og begrensninger. Det samme vil gjelde for barn med andre typer plager som for eksempel syns- eller bevegelseshemninger.Gymtimene trenger heller ikke være de eneste timene der det fokuseres på bevegelsesglede. I all læring er muligheten for bevegelse et verdifullt sup0plement. Når Jonas skal lære bokstavene, ber læreren alle i klassen om å gå sammen i grupper for å lage de forskjellige bokstavene med egen kropp. Sangen A-B-C (tekst og noter står i boka) kan det synges eller danses til. Alle i klassen kan få utdelt en bokstav før sangen begynner, og når denne bokstaven står for tur, reiser eleven seg og holder fram sin bokstav. På denne måten kan hodet og kroppen hjelpe hverandre med de nye utfordringen.Utviklingen av kroppsbevissthet og bruk av bevegelse som støtte for mer teoretisk læring er etter forfatterens mening et forsømt kapittel i skolen. Desto større grunn er det til å kaste seg over emnet! Det er ingen øvre aldersgrense, og de positive gevinstene ved prosessen er like for alle.